søndag 25. oktober 2009

Det moderne gjennombrudd

Det moderne gjennombrudd


1. Georg Brandes mente det var viktig at forfatteren satte problemer under debatt fordi han ville få ting frem i lyset. Han ville ha en slutt på trenden om å bare skrive om det flotte og det overdådige slik som var vanlig på den tiden. Han ville fortelle mer om livet til mannen i gata. Han mente at det var store og mange problemer i samfunnet vårt og han følte at forfattere hadde et ansvar om å ta opp disse temaene. Han ble derfor kjent for «å sette problemer under debatt».


2. Vi ser på naturalismen som en del av realismen fordi de hadde mange likhetstrekk. De øvde begge samfunnskritikk og tok et oppgjør med romantikken. Begge ville skildre samfunnet slik at nød, undertrykkelse og urettferdighet ble avslørt. Der de derimot var uenige var om enkeltmenneskets mulighet til å gripe inn i sitt eget liv. Realistene mente mennesker hadde en egen vilje og hadde mulighet til å ta kontroll over det. De var derfor sett på som optimister. Mens naturalistene mente menneskelivet var bestemt av arv og miljø, og hadde dermed ikke mulighet for å endre livet sitt. Naturalistene var opptatt av å skildre virkeligheten så nøyaktig som mulig. Ingen ting skulle bli fjernet eller lagt til. En naturalistisk roman kunne ikke ende godt, og de ble derfor sett på som pessimistiske.

Når det kommer til skrivemåten er de to også litt forskjellige. Mens realistene beskrev borgerskapets virkelighet, var naturalistene opptatt av de aller fattigste miljøene. Naturalistene hadde ingen problemer med å beskrive kjønnsliv, prostitusjon, sykdom og død mens realistene styrte unna de meste groteske detaljene. Mens realistene skrev på et normalisert språk, hadde naturalistene mye innslag av dialekter for å virke virkelighetsnære.


3. Bjørnstjerne Bjørnson var veldig aktiv i sin samtid. Som samfunnsmenneske var han ivrig innenfor politikken. Han støttet stort sett Venstre, men han var uenig med dem når det gjaldt likestilling mellom kjønnene og alminnelig stemmerett. Da Venstre nektet Kielland dikterlønn var begeret fullt for Bjønsons del. Han sa fra seg sin egen dikterlønn og ble sosialist. Han støttet opp under streiken til fyrstikkarbeiderne og skrev heftige avisinnlegg, brev og teaterstykker. Han var både sjef for teateret i Bergen og i Christiania. Teateroppsetningene hans begynte veldig heftig og tok opp hete temaer, men mot slutten ble han mildere og det siste han skrev var en romantisk komedie. For sitt drama kalt «En fallit» ble han tildelt Nobels litteraturpris. Her hadde han lykkes med å få frem kritisk realisme.


4. I «Faderen» taes temaet om korrupsjon opp. Her kommer en relativt velstående bonde inn til presten for å bestikke han. Han vil nemlig ha sønnen sin først i rekken av konfirmantene. Dette var høy status og kun de rikeste fikk stå tidlig i rekken. Her ser man realismen spille inn ved at de tar opp privilegiene til de rike i samfunnet. Eliten kjøper seg status og får det som de vil, mens de fattige bare blir fattigere. På slutten av novellen dør sønnen til bonden. Dette tror jeg kan linkes mot realismen fordi det viser at selv de rike kan gå på en smell selv om de er av eliten i samfunnet. Det er nemlig noen ting som man ikke kan kjøpe seg her i livet.