Blogging

Da vi begynte med blogging i høst hadde jeg aldri drevet med blogging før. Det skulle vise seg å være en interessant erfaring. Ikke bare fordi det var noe nytt, men også fordi leksene ble etter hvert mer og mer erstattet med blogging. Altså slapp vi mye "vanlige lekser" som for eksempel å lese 20 sider i en bok og gjøre 10 oppgaver om det vi leste. Vi kunne heller skrive et innlegg på blogg-siden vår. Det tror jeg gjør at flere gjør leksa fordi det er lettere og morsomere å skrive et eget innlegg på bloggen vår. Spesielt når vi får skrive om hva vi vil. Da kan man skrive om noe som opptar oss og noe som vi selv syns er interessant. Alt i alt vil jeg derfor si at det har vært lærerikt og spennende, men også morsomt å lage blogg.

Reklame

Reklame kommer av et latinsk uttrykk som betyr å rope ut. Hensikten med en reklame er å selge et produkt på en måte som får oss til å tro at vi virkelig trenger varen og at vi nærmest ikke kan leve uten den.

Reklamen jeg har sett nærmere på er en reklame som omhandler viktigheten av bilbeltet. Målgruppen vil jeg mene er for alle som har bil, men kanskje enda litt mer for de yngste sjåførene. Man får se en bil som har kræsjet inn i et tre og vi ser en sjæfør, samt to passasjerer. Skaperne bak filmen har animert det slik at man får se "sjelene" til de tre i bilen som stiger opp til himmelen. Men en av sjelene klarer ikke komme seg opp fordi den er fanget av setebeltet som er festet rundt personen. Sjelen trekker seg tilbake i kroppen og mannen som bruker bilbeltet våkner til live.

Det er vanskelig å si hva som er førsteinntrykket mitt, men det er muligens melodien som spilles. Det får en til å tro at man skal se en slags trailer til en episk film eller lignende.
Fargene som blir brukt er veldig grå og livløse som skal representere døden. Illustrasjonene av de såkalte sjelene er som sagt godt animert.
Teksten kommer først i slutten av filmen der det står "Heaven can wait. Belt up." Man kan også merke seg to logoer nedentil. Dene ene med et totall og den andre står det noe som er vanskelig å lese med så dårlig grafikk.

Det er som sagt lite tekst i reklamen og det lille som finner er et godt uttrykk som er kort og lett å forstå, samtidig som man ser alvoret i teksten og kan ta den inn over seg.
Ordene som blir brukt er engelske. Det er en slags poetisk og alvorspreget melodi gjennom hele filmen, men får en god kontrast til det mer hverdagslige når teksten vises i slutten. Reklamen appellerer først til følelser, men også til fornuft. De vil at filmen skal vekke følelser i oss som gjør at vi tar til fornuften og bruker bilbelte.
Budskapet er at vi må bruke bilbelte, noe som er viktig enn orginalt.

Jeg syns hele filmen er bra fordi den ikke bare har et bra budskap, men også fordi de klarer å lage filmen til noe spennende og orginalt og se på. Man har nok lettere for å huske bilbelte etter å ha sett den filmen, enn bare hvis man har lest et sted: Bruk bilbelte!

Hentet

Lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, som betyr lyre. Lyrisk diktning kan skje gjennom dikt, musikk, dans og sang. Det spesielle med lyrikk er at det både kan være langt og komplisert, men kan også være kort og lett å forstå. Forskjellige diktere bruker forskjellige metoder og mønstre i sine verk som f.eks fast rim, rytme eller frie vers. De kan også velge mellom helrim og halvrim.

Diktet jeg fant i Panorama var "Hentet" av Johann Grip. Det ble skrevet 2003 i samlingen "Enkle dikt". Diktet handler om hvordan følelsen av å bli hentet i barnehagen føles. Jeg likte det fordi jeg husker hvordan det var da jeg selv gikk i barnehagen og ventet i hva som føltes som en evighet på å bli ventet av foreldrene mine. Det var også let å forstå og kosrte og greie setninger som ikke gjorde det komplisert å tolke.

"Hentet"
Barn
har en egen måte

å bruke språket på.
I barnehagen der

sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik

"Katt"

Katten har sett sine beste dager
Den har levd ut åtte av livene sine
når katten kommer snur vennene seg og klager
katten vil gråte, men viser ikke en mine

Det var ikke dette katta hadde sett for seg
da den hadde flyttet til ny by og fått nytt liv
katten er sliten og lei
ikveld blir siste gang den legger seg

Anmeldelse av "Mannen som elsket Yngve"

Filmen er basert på en bok av av Tore Renberg, og kom ut i oktober 2003. 5 år senere kom filmen ut etter å ha blitt resigert av Stian Kristiansen. Handlingen foregår i Stavanger i 1989. Muren har nettopp falt og det er voldsomme politiske skiller i samfunnet. Det vil si, det er de rebelske ungdommene med langt hår som gjør opprør mot kapitalismen og foreldregenerasjonen. For Jarle Klepp er livet i ferd med å ta en uventet vending. Han har en vakker kjæreste og gode venner som også er bandmedlemmene i bandet deres som heter Mathias Rust Band. Men en dag snus hele hans verden på hodet når det begynner en ny gutt i klassen hans som heter Yngve.

Utover filmen blir publikum vitne til typiske tenåringsproblemer som indre strid, krangling og tilgivelser. Man får vite hvordan det går videre i "forholdet" mellom Jarle og Yngve og hvordan dette skaper splid mellom Jarle og hans venner, samt kjæresten hans. Jeg vil si det er en veldig sterk film til å være norsk. Den er alvorlig og tar opp seriøse temaer, men blir også avbrutt av komiske scenere og replikker når det trengs. Jeg tror ungdom av idag lærer av å se på denne filmen. De får vite hvordan det var før i tiden da den forrige generasjonen var ungdommer og at selvom man har endret klesstil og mye annet opp gjennom årene, er det fortsatt mye av de samme problemene og erfgaringene av å være ungdom da og nå som ikke har endret seg stort. Det er også en film som retter seg mot et mer voksent publikum fordi de kan få et morsomt gjensyn med hvordan det var på den tiden da de var unge, og hvor rare de klærne de gikk i faktisk var.

Sharifs nye bil

E24.no kunne idag melde at dekk-kongen Tommy Sharif har planer om å kjøpe seg en Koenigsegg. Det vil si; en NY en. For de som ikke vet hva en Koeningsegg er, kan jeg fortelle at det er en meget dyr og flott bil som er en av de raskste på markedet. Sharif hadde en fra før, men som han klarte å kræsje. Og nå har han altså tenkt å gå til anskaffelse av en ny, og har valgt samme selger som sist gang, nemlig Bård Eker. Han valgte merkelig nok å kunngjøre dette under et foredrag han holdt på BI. "Jeg håper Eker er i salen her nå, for jeg skal nemlig prøve å kjøpe bil av ham igjen nå i dag" uttalte Sharif. Så vidt jeg vet pleier det for det meste å sitte studenter i tjueårsalderen i salen på BI, men Tommy fikk hvertfall det hele blåst opp i media. Som det meste andre han foretar seg.

Etter å ha lest artikkelen tenkte jeg aller først "vel, dette var bortkastet tid". Og jeg spør meg selv også om hvorfor en slik liten sak overhodet skal ha livets rett i media. Er det viktig for Norges innbyggere å få høre om Tommy Sharifs planer om å kjøpe seg ny bil? Har vi virkelig sunket så lavt at dette er det vi vil høre om? Mens folk sulter, krig herjer og barn dør i andre deler av verden sitter vi og leser på nett om en millionær som skal kjøpe seg en bil. Hvis man legger sammen de 7,5 mill han brukte på den forrige bilen sin, og den nye som sannsynligvis er i samme prisklasse vil man komme opp i ca 15 millioner. På to biler. Tenk hva disse pengene kunne gjort hvis de hadde blitt brukt anderledes. Det kunne ha blitt bygd hundrevis av skoler, eller fødd flere tusen barn i månedsvis i Afrika. Men Jeg antar at det er slik verden vi lever i. Der man heller vil bruke tid og krefter på å følge med på en annen mann som sløser med penger, enn å faktisk ta i et tak selv og gjøre noe med all urettferden her i verden.

Anmeldelse av "Oppskrift på fiasko"

Siden det er første gang i historien at Sandvika vgs setter opp revy forventet noen mye, mens andre lite. Alt etter som. Siden undertegnede kun har sett en eller to revyer før i sitt liv hadde jeg ikke så mye å sammenligne med. Før jeg så den hadde jeg lest Aftenposten som ga ganske grei kritikk av den. Under selve forestillingen syns jeg det personlig var litt for langt mellom de beste poengene, men et flott band og gode dansere underholdt mens vi ventet på de morsomste sketsjene.

"Oppskrift på fiasko" begynner med at gud, buddha, satan og jesus finner ut at de vil lage hvert sitt type folk og se hva som skjer med de forskjellige underveis. Etter dette mister det litt av sammenhengen og det er vqanskelig å skimte en rød tråd, men underholdene er de allikevel hver for seg.

Et lite knippe gode skuespillere holder forestillingen sammen og gir deg en følelse av at du fått valuta for pengene dine. Spesielt Amanda Mathiesen gjorde en strålende fremføring på scenen. Man kunne tro at det er helt naturlig for henne og ha publikum som følger henne med blikket hele dagen. Alt i alt vil jeg si at det var en god generalprøve som kan by på flere gode revyer opp gjennom de neste årene.

Bøker og leseglede

Folk har forskjellige interesser i livet. For noen er det trening, andre tv og film, mens noen elsker å lese en god bok. Selvom jeg var mer interessert i bøker da jeg var yngre, tar jeg meg fortsatt tid til en bok i ny og ne hvis den virker spennende. For meg må den ha en spennende begynnelse for å fange interessen min. Dette tror jeg også gjelder for de fleste ungdommer nå til dags. Hvis ikke starten er god nok, blir man lett lei og mister fokuset. Det samme som gjelder på nettartikler.

Men hvis boken som sagt har en spennende intro, blir jeg fristet til å lese mer. En god forfatter er en som klarer å holde leseren interessert mer enn bare de første linjene, men også gjennom hele boka og til den siste setningen. Etter min mening skal man site igjen med en følelse av at timene man brukte på boka ikke var bortkastet, men tvert imot vel brukte timer. Selv har jeg hatt flere gode opplevelser med bøker. En av de første bøkene jeg leste var Hakkebakkeskogen av Thorbjørn Egner. Den høres barnslig ut, men det er faktisk en veldig god bok i alle aldre. Den har et språk alle forstår, samtidig som den også har en god moral og flere etiske poeng i seg. Senere gikk jeg videre til bøker av J.R.R Tolkien som den kjente Ringenes Herre og Hobbiten. Dette er helt utrolige bøker som jeg anbefaler til alle som har sett filmene uten å ha lest boka først Jeg føler at de som kun har fått stoffet gjennom kinosalen har gått glipp av mange gode poeng og metaforer, og ikke minst detaljer. Skjønt jeg har full forståelse for de som rett og slett ikke orker å lese den, siden den tross alt er på over 1300 sider. Det er som sagt mye mer detaljer i den, men kan også bli litt mye til tider. det tar for eksempel nesten 100 sider i boka, til filmen faktisk begynner (!).

Boka jeg holder på med nå heter Donnie Brasco og forteller om FBI-agenten Joseph Pistone som infiltrert mafiaen i New York på 70-tallet. Denne filmen er å anbefale til alle som har en forkjærlighet til mafiaen og autentiske kriminalbøker generelt. Problemet for mange er at den ikke er så lett tilgjengelig som andre bøker. Den selges nemlig kun på engelsk og kan bare finnes i spesielle bokhandler. Jeg fikk min innkjøpt fra en butikk i Oslo. De som har hørt om filmen som er basert på boka kan ofte tro at det er "the other way around". Men slik er det altså ikke. Da boka ble sluppet i 1993 ble hollywood produsenter interessert og så potensiale i boka. To år senere ble handlingen filmatisert med superstjerner som Al Pacino og Johnny Depp i hovedrollene. Som så ofte før fikk offentligheten øynene først opp for den utrolige historien etter at den ble vist på lerretet. Det skal sies at jeg er i denne sammenhengen en del av offentligheten. Men det har kanskje noe med at jeg var 2 år da boka ble sluppet.

Alt i alt vil jeg si at folk kan gå glipp av noe stort når de ikke leser bøker. Men det er en trøst at de i hvertfall ser filmen når den kommer ut. Problemet er at et fåtall av gode bøker havner på skjermen. Men man skal ikke undervurdere de som går på kino for å få en god opplevelse heller. Det viktigste er at man får inn kultur på en eller annen måte. Enten det er gjennom en en scene, skjerm eller noen hundre sider.

Nynorskfaget i skolen

En stadig voksende prosent av norske ungdom sliter med sidemålet sitt. Enten det er nynorsk, eller bokmål som må læres. Men det virker som om det er flest barn og unge i bærum og på østlandet genrelt som klager over hva de mener er en unødvendig byrde, og et lite interessant fag i dagens skole. De ser ikke poenget i å lære seg noe som for mange nærmest er et fremmedspråk, og flere argumenterer med at vi forstår hverandre uansett, så hvorfor må vi da lære oss dette sidemålet? Man kan sikkert finne flere titals svar på dette, men få av de motiverer ungdommen. Selv er jeg heller ikke en stor fan av sidemål, men jeg forstår allikevel hvorfor staten, regjeringen og den eldre generasjonen mener det er viktig. Det handler om å lære og forstå hvordan livet var i gamledager, da Ivar Aasen vandret rundt i det vide land med hensikt å samle de forskjellige dialektene og talemåtene rundt om i Norge. Det var for å ivareta vår kulturarv og vårt eget språk, for å unngå å snakke som danskene gjorde, og slik innbyggerne i de store byene begynte å snakke. Vi skulle være en samlet nasjon, men det brøt ut en slags krig mellom de to talemåtene. Resultatet ble at de fleste på østlandet, nær Christiania/Oslo begynte å snakke og skrive riksmålet danskene hadde med seg, mens de vestover samlet seg rundt Aasen og hans skriftspråk. Idag kjenner vi de to variantene som bokmål og nynorsk.

Hva ungdommen idag trenger for å skape interesse og motivasjon for læring av sidemåll er vanskelig å skjønne. Hittil har åpenbart ingen løst gåten, men for min del tror jeg det hjelper med mer nynorsk i medier som for eksempel TV, radio og aviser. Idag er bare noen få programmer tekstet med nynorsk og de går som oftest kun på NRK om ikke er den mest ungdomsvennlige kanalen. Avisene som har nynorsk som skrifttype finner vi stort sett bare på vestlandet eller andre deler av Norge som ikke inkluderer østlandet. Utenom den vanlige puggingen og trusselen om anmerkning hvis ikke sidemål-leksa er gjort fra lærerens side, er det ikke mye vi kan satse på når det gjelder motivasjon. For min del tror jeg i grunnen aldri bokmål-elever vil bli genuint interessert i sidemålet sitt, og glede seg til å gjøre leksa. Det er uungåelig slik vi lever i Norge idag med alt som skal internasjonaliseres og hentes fra andre eksotiske kulturer, å bevare vår egen. Og å føre VÅR kulturarv videre til den neste generasjon.

Mitt første innlegg.. hm.. Mitt første innlegg skal handle om mitt første innlegg som jeg la inn under mappen nye innlegg hvor jeg la til mitt første innlegg, som faktisk er det innlegget jeg legger inn nå som dere kan lese under "Vegards innlegg"

God fornøyelse

Brooklyn stands out if you know what I'm sayin' ya'll mean