torsdag 31. januar 2008

Nynorskfaget i skolen

En stadig voksende prosent av norske ungdom sliter med sidemålet sitt. Enten det er nynorsk, eller bokmål som må læres. Men det virker som om det er flest barn og unge i bærum og på østlandet genrelt som klager over hva de mener er en unødvendig byrde, og et lite interessant fag i dagens skole. De ser ikke poenget i å lære seg noe som for mange nærmest er et fremmedspråk, og flere argumenterer med at vi forstår hverandre uansett, så hvorfor må vi da lære oss dette sidemålet? Man kan sikkert finne flere titals svar på dette, men få av de motiverer ungdommen. Selv er jeg heller ikke en stor fan av sidemål, men jeg forstår allikevel hvorfor staten, regjeringen og den eldre generasjonen mener det er viktig. Det handler om å lære og forstå hvordan livet var i gamledager, da Ivar Aasen vandret rundt i det vide land med hensikt å samle de forskjellige dialektene og talemåtene rundt om i Norge. Det var for å ivareta vår kulturarv og vårt eget språk, for å unngå å snakke som danskene gjorde, og slik innbyggerne i de store byene begynte å snakke. Vi skulle være en samlet nasjon, men det brøt ut en slags krig mellom de to talemåtene. Resultatet ble at de fleste på østlandet, nær Christiania/Oslo begynte å snakke og skrive riksmålet danskene hadde med seg, mens de vestover samlet seg rundt Aasen og hans skriftspråk. Idag kjenner vi de to variantene som bokmål og nynorsk.

Hva ungdommen idag trenger for å skape interesse og motivasjon for læring av sidemåll er vanskelig å skjønne. Hittil har åpenbart ingen løst gåten, men for min del tror jeg det hjelper med mer nynorsk i medier som for eksempel TV, radio og aviser. Idag er bare noen få programmer tekstet med nynorsk og de går som oftest kun på NRK om ikke er den mest ungdomsvennlige kanalen. Avisene som har nynorsk som skrifttype finner vi stort sett bare på vestlandet eller andre deler av Norge som ikke inkluderer østlandet. Utenom den vanlige puggingen og trusselen om anmerkning hvis ikke sidemål-leksa er gjort fra lærerens side, er det ikke mye vi kan satse på når det gjelder motivasjon. For min del tror jeg i grunnen aldri bokmål-elever vil bli genuint interessert i sidemålet sitt, og glede seg til å gjøre leksa. Det er uungåelig slik vi lever i Norge idag med alt som skal internasjonaliseres og hentes fra andre eksotiske kulturer, å bevare vår egen. Og å føre VÅR kulturarv videre til den neste generasjon.

1 kommentar:

LK sa...

Det er fint å se at du har en viss forståelse for hvorfor sidemålsundervisningen fortsatt er en obligatorisk del av opplæringen i den norske skole. Samtidig er jeg enig i at det største problemet deres er motivasjonen. Det er vanskelig for dere å se hvor og når dere vil ha nytte av å kunne skrive nynorsk. Men spør dere noen gang mattelærerne deres om når dere får bruk for pytagoras og andregradslikninger? Uansett, målet mitt er å motivere dere til å gjøre deres beste også i norsk sidemål, og å understreke at denne karakteren teller like mye som de andre på kortet...