fredag 28. mars 2008

Anmeldelse av "Mannen som elsket Yngve"



Filmen er basert på en bok av av Tore Renberg, og kom ut i oktober 2003. 5 år senere kom filmen ut etter å ha blitt resigert av Stian Kristiansen. Handlingen foregår i Stavanger i 1989. Muren har nettopp falt og det er voldsomme politiske skiller i samfunnet. Det vil si, det er de rebelske ungdommene med langt hår som gjør opprør mot kapitalismen og foreldregenerasjonen. For Jarle Klepp er livet i ferd med å ta en uventet vending. Han har en vakker kjæreste og gode venner som også er bandmedlemmene i bandet deres som heter Mathias Rust Band. Men en dag snus hele hans verden på hodet når det begynner en ny gutt i klassen hans som heter Yngve.


Utover filmen blir publikum vitne til typiske tenåringsproblemer som indre strid, krangling og tilgivelser. Man får vite hvordan det går videre i "forholdet" mellom Jarle og Yngve og hvordan dette skaper splid mellom Jarle og hans venner, samt kjæresten hans. Jeg vil si det er en veldig sterk film til å være norsk. Den er alvorlig og tar opp seriøse temaer, men blir også avbrutt av komiske scenere og replikker når det trengs. Jeg tror ungdom av idag lærer av å se på denne filmen. De får vite hvordan det var før i tiden da den forrige generasjonen var ungdommer og at selvom man har endret klesstil og mye annet opp gjennom årene, er det fortsatt mye av de samme problemene og erfgaringene av å være ungdom da og nå som ikke har endret seg stort. Det er også en film som retter seg mot et mer voksent publikum fordi de kan få et morsomt gjensyn med hvordan det var på den tiden da de var unge, og hvor rare de klærne de gikk i faktisk var.


torsdag 13. mars 2008

Sharifs nye bil


E24.no kunne idag melde at dekk-kongen Tommy Sharif har planer om å kjøpe seg en Koenigsegg. Det vil si; en NY en. For de som ikke vet hva en Koeningsegg er, kan jeg fortelle at det er en meget dyr og flott bil som er en av de raskste på markedet. Sharif hadde en fra før, men som han klarte å kræsje. Og nå har han altså tenkt å gå til anskaffelse av en ny, og har valgt samme selger som sist gang, nemlig Bård Eker. Han valgte merkelig nok å kunngjøre dette under et foredrag han holdt på BI. "Jeg håper Eker er i salen her nå, for jeg skal nemlig prøve å kjøpe bil av ham igjen nå i dag" uttalte Sharif. Så vidt jeg vet pleier det for det meste å sitte studenter i tjueårsalderen i salen på BI, men Tommy fikk hvertfall det hele blåst opp i media. Som det meste andre han foretar seg.

Etter å ha lest artikkelen tenkte jeg aller først "vel, dette var bortkastet tid". Og jeg spør meg selv også om hvorfor en slik liten sak overhodet skal ha livets rett i media. Er det viktig for Norges innbyggere å få høre om Tommy Sharifs planer om å kjøpe seg ny bil? Har vi virkelig sunket så lavt at dette er det vi vil høre om? Mens folk sulter, krig herjer og barn dør i andre deler av verden sitter vi og leser på nett om en millionær som skal kjøpe seg en bil. Hvis man legger sammen de 7,5 mill han brukte på den forrige bilen sin, og den nye som sannsynligvis er i samme prisklasse vil man komme opp i ca 15 millioner. På to biler. Tenk hva disse pengene kunne gjort hvis de hadde blitt brukt anderledes. Det kunne ha blitt bygd hundrevis av skoler, eller fødd flere tusen barn i månedsvis i Afrika. Men Jeg antar at det er slik verden vi lever i. Der man heller vil bruke tid og krefter på å følge med på en annen mann som sløser med penger, enn å faktisk ta i et tak selv og gjøre noe med all urettferden her i verden.

Anmeldelse av "Oppskrift på fiasko"


Siden det er første gang i historien at Sandvika vgs setter opp revy forventet noen mye, mens andre lite. Alt etter som. Siden undertegnede kun har sett en eller to revyer før i sitt liv hadde jeg ikke så mye å sammenligne med. Før jeg så den hadde jeg lest Aftenposten som ga ganske grei kritikk av den. Under selve forestillingen syns jeg det personlig var litt for langt mellom de beste poengene, men et flott band og gode dansere underholdt mens vi ventet på de morsomste sketsjene.


"Oppskrift på fiasko" begynner med at gud, buddha, satan og jesus finner ut at de vil lage hvert sitt type folk og se hva som skjer med de forskjellige underveis. Etter dette mister det litt av sammenhengen og det er vqanskelig å skimte en rød tråd, men underholdene er de allikevel hver for seg.


Et lite knippe gode skuespillere holder forestillingen sammen og gir deg en følelse av at du fått valuta for pengene dine. Spesielt Amanda Mathiesen gjorde en strålende fremføring på scenen. Man kunne tro at det er helt naturlig for henne og ha publikum som følger henne med blikket hele dagen. Alt i alt vil jeg si at det var en god generalprøve som kan by på flere gode revyer opp gjennom de neste årene.